ANMELDELSE: Lily Allen – Sheezus

Jeg har fulgt  hvert eneste steg av Lily Allens comeback med forstørrelsesglass, og forventningene mine til det nye albumet har mildt sagt vært gigantiske. Med to så episke album bak seg, debuten “Alright, Still” og andrealbumet “It’s Not Me, It’s You”, vil det naturligvis danne seg solide forventninger til hva Lily ville servere oss på dette tredjealbumet som vi alle har ventet på i fem år! Det begynte litt labert med første og andre-singlene “Hard Out Here” og “Air Balloon”, men så viste det seg heldigvis at alt det beste ble spart til sist. Nå er albumet her, og jeg er så glad for å kunne si at forventningene min er totalt innfridd. Jeg har skrevet en track-by-track-anmeldelse, for å gi dere et skikkelig dypdykk i denne tilføyelsen til Lily Allens diskografi. Gjør deg klar for “Sheezus”.

«Sheezus»
Bedre åpningspor enn dette skal man lete lenge etter. Denne hadde jeg så absolutt planer om å skrive et eget innlegg om da den ble sluppet som promosingel forrige uke, men grunnet en liten musikkoverdose kom jeg aldri så langt. Nå får jeg endelig muligheten til å gi «Sheezus» all den skryten den fortjener. Her har hun gått utenfor komfort-sonen sin og jobbet med hiphop-produsenten DJ Dahi, som resulterer i en forfriskende tilbakeholden hiphop sang med en usedvanlig kul tekst. Den handler om hennes entre tilbake i rampelyst, og alle sammenlikningene mellom de andre «divaene» i bransjen. Ingenting sier det bedre enn hun gjør selv, her er teksten i refrenget:

«RiRi isn’t scared of Katy Perry’s roaring
Queen B’s going back to the drawing
Lorde smells blood, yeah she’s about to slay you
Kid ain’t one to fuck with when she’s only on her debut
We’re all watching Gaga, LOL like haha
Dying for the art so, really she’s a martyr
The second best will never cut it for the divas
Give me the crown bitch,
I wanna be Sheezus”


«L8 CMMR»
Denne ble vi introdusert til da den dukket opp på soundtracket til Girls tidligere i år. Siden den gang hadde jeg glemt den litt bort, men nå i det siste har jeg begynt å høre mer på denne. Sangen handler om imponerende seksualpresentasjoner fra mannen hennes,  i motsetning til forgjengeren «Not Fair» som handlet om det motsatte. Veldig catchy, og glad sang.

«Air Balloon»
Tett etter førstesingelen «Hard Out Here» fulgte hun opp med Air ballon, som lettet nervøsiteten min rundt kvaliteten på den nye musikken litt. Denne lettelsen viste seg dessverre å være kortvarig.  En altfor enkel popmeldodi, i stil med diverse barneviser, som fort ble mer irriterende en morsom å høre på. Jeg savnet  den edgen hun har pleid å ha tidligere. På dette punktet ble jeg faktisk en smule nervøs for hva vi hadde i vente. Heldigvis viste det seg at edgen fortsatt var der, men den ble spart på til resten av albumet.

«Our Time»
Nok en av promosingle vi har hatt tilgjengelig en god stund nå. Denne er veldig pen, og har en koselig melodi. Her synger hun om et litt hyggeligere tema, nemlig om å dra ut på byen med venninnene sine. Så hun har ikke alltid en sarkastisk undertone på alt hun gjør. Ikke noe standout på albumet, og jeg ville nok valgt en annen sang som buzz-track. Men dette er absolutt en godt albumspor, bare ingen singel i mine ører.

«Insencerly yours»
Her putter hun kjendishysteriet på spissen. Namedropper både Cara Delevingne og Rita Ora. Hun har selv uttalt at det ikke er noe mot dem personlig, men mot hele måten media fremstiller dem. Som vi nå alle har lært oss, formulerer hun seg nok en gang på en så finurlig måte at det ikke kommer frem som frekt men faktisk som et fornuftig synspunkt. Sånn tolker i hvert fall jeg det. Sounden minner meg litt mer om hennes første album, bare en oppgradert versjon av den. Og alt hun har sluppet hittil har vært ganske så plettfritt, så å bli sammenlignet med seg selv er bare en god ting.

«Take My Place»
En svevende produksjon og meldodi, som minner om hennes forrige album. Dette er det nærmeste hun kommer “The Fear” på dette albumet.

«As Long As I Got You»
Noe av det lily er best på er å putte seriøse og kontroversielle tekster i en ekstremt lystig forpakning. Det gjør hun så absolutt i denne, hvor hun synger  “I had that awful feeling, I needed help. My life had lost It’s meaning, but you saved me from myself”. Heldigvis fant hun ektemannen sin, og så lenge hun har han ser det ut til at alt går bra. Dette er faktisk en slags  country-jam, heldigvis på en catchy måte, ikke den seige uutholdelige typen. Men det er jo Lily Allen vi snakker om, så selvfølgelig takler hun country-musikk på en classy måte bare hun kan.

«Close Your Eyes»
Dette er en av mine favoritter så langt. En ekstremt behagelig groove i denne, og jeg får til tider litt TLC-assosiasjoner. Stemmen hennes får vist sin til tider skjøre prakt for alt den er verdt her.

«URL Badman»
Her tar hun sin kritikk av populærkulturen til et nytt nivå. Internett-trolls og genrellet “haters” blir angrepet. Produksjonen er en unik blanding av en søt og uskyldig pianomelodi som grunnalg, og faktisk en dæsj dubstep. Resultatet er utenom alt du har hørt tidligere, og den krasse teksten kunne ikke blitt servert på en bedre måte.

 

«Silver Spoon»
I denne sangen tar hun et oppgjør med alle som mener de kjenner henne, og som nekter å gi slipp på hennes fortid. Hun vokste opp i en velstående familie, men hun har da absolutt klart å komme seg dit hun er i dag på egenhånd. Skjønner godt at det må bli et kjedelig tema å snakke om i utallige intervjuer. Melodien i refrenget sporet meg rett over på verset i Maroon 5’s «One More Night», men sangene er realtivt ulike bortsett fra dette. Et av de mer hardstlående sporene på albumet, både produksjons og tekst-messig.

 

«Life For Me»
Se for deg Lily ligge på stranden på Hawaii, da får du denne sangen her som soundtrack. En tropisk stil over det hele, hvor hun synger om livet som har forandret seg etter at hun fikk barn.
En ekstremt søt og koselig sang, med en ganske så komisk tekst.

“Hard Out Here”
Albumet avsluttes med singelen som startet hele denne albumkampanjen, «Hard Out Here». Den fenget absolutt den, men fra den voldsomme bruken av autotune til den slående likheten til Nicki Minaj’s “Va Va Voom” var dette langt ifra det jeg ønsket meg fra hennes comeback. Dette ble en alt for uoriginal og simpel popsang, under nivået Lily Allen har satt for seg selv.

Jeg konkluderer altså med at dette er et triumferende comeback for Lily Allen. Humoren, frekkheten, og ærligheten er der fortsatt. Singelvalgene forstår jeg meg ikke helt på, men heldigvis viste resten av albumet seg å være i en helt annen klasse enn både «Hard Out Here» og «Air Balloon». Velkommen tilbake, det er åpenbart her hun hører hjemme, og hadde det vært opp til meg ville du fått både kronen og tittelen «Sheezus» helt for deg selv. Albumet slippes offisielt her i Norge 2 mai, men før den tid er det tilgjengelig til å streames på iTunes nå! I tillegg er hun booket inn til å spille på Stavern-festivalen i sommer, noe som defintitivt ikke bør gås glipp av.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s